Hvis du har lest en anmeldelse av Velvet før, har du garantert hørt standardbeskrivelsen av serien: Hva hvis Miss Moneypenny var hemmelig agent? Om den ikke stemmer helt, gir den deg en god pekepinn på hvor vi skal. Serien er satt til 1973, og begynner med at agent Jefferson Keller, agent X-14 i den internasjonale spionorganisasjonen ARC-7, blir drept etter oppdrag i Paris. Det blir fort mistanke om at han er forrådt av noen som kjente oppdraget, men av hvem? På ARC-7-kontoret får sjefens sekretær, Velvet Templeton, sine mistanker og følger et spor som fører henne til en gammel dekkleilighet som inneholder et nytt lik og en gruppe ivrige ARC-7-agenter som vil arrestere henne. Men de vet ikke at frøken Templeton var agent før hun ble kontorrotte, og så er jakten i gang. Velvet på jakt etter Kellers morder, med et lag topptrente, men mørbankede, agenter i hælene.
Velvet volume 1 – Before the living end
Dette er en klassisk spenningshistorieoppskrift, der vår helt må løse mysteriet på egenhånd før han selv blir satt inn. Harrison Fords Jaget, men med spioner. Den unike vrien Velvet har, er selvfølgelig at helten som må børste støv av gamle judo-kast, er en kvinne i 40-årene. Som jo selvfølgelig ikke burde være en stor greie, men som dessverre er det.
Uten å avsløre for mye av handlingen, følger Velvet en av Kellers gamle saker for å finne spor etter morderen. Som betyr gjensyn med både gamle venner og fiender, og fortiden til Velvet og Keller blir sakte avslørt med tilbakeblikk. Hvem er venn og hvem er fiende, og hvem var venn eller fiende. Tråder blir nøstet og hemmeligheter avslørt.
Jeg kjøpte denne serien for en stund siden, men den har ligget ulest og bortglemt i hylla. Før jeg så at det svenske Agent X9-bladet begynte å trykke serien som en bi-serie, og jeg kom på at jeg hadde serien liggende. Og da tok det ikke mange sidene før jeg var hektet, og slukte utgaven. Flyten i historien er veldig god, og det veksler godt mellom mellom action og mer rolige sekvenser, som gjerne består av flashbacks til tidligere oppdrag eller svunne tider. Og selv om en og annen spionklisje dukker opp, rister historien nok i sjangeren til at det fortsatt er spennende.
Jeg var ikke helt overbevist om hva jeg synes om Epting sine tegninger til å begynne med. Jeg syntes først at actionen var veldig godt fremstilt, men at enkelte andre scener kunne virke veldig oppstilt. Men jeg landet til slutt på at jeg likte det, og at måten sidene var komponert på, ga historien et filmaktig preg. Så alt i alt, to tomler opp både til forfatter og tegner.
Before the living end samler de første fem numrene av Velvet, og historien blir ikke avsluttet her. Hittil har det kommet ut 11 nummer av serien, og nummer 12 – 14 kommer ut nå i oktober/november. Nummer seks til ti har blitt samlet i The secret lives of dead men (2015). Jeg vet ikke hvor lenge serien er planlagt å vare.
