Etter å vært borte fra tegneserierutene i nesten 20 år, kom James Bond tilbake med historien VARGR i 2015. Vargr foregikk over seks nummer i Dynamites nye James Bond-serie, og kom som samleutgave i 2016. VARGR (og oppfølgeren Eidolon) er skrevet av Warren Ellis og tegnet av Jason Masters.
James Bond – VARGR
Forrige tegnesierieutgiver som lisensierte James Bond fra Ian Fleming Publications, var Dark Horse Comics. Mellom 1992 og 1995 utgave de seks historier. Eclipse Comics hadde rettighetene før det, og utga kun en originalhistorie i 1989. De ga også ut tegneserieversjonen av Licence to Kill. Marvel ga ut to filmadapsjoner på begynnelsen av 80-tallet. Og sammen med en versjon av Dr. No fra 1962 og en uferdig utgave av GoldenEye i 1996, er dette alt som har blitt produsert av James Bond-seriehefter i USA.
I Skandinavia derimot, var James Bond å finne i mang en rute på 80-tallet og begynnelsen av 90-tallet. Tilsammen ble det lagd 46 historier som kom på trykk i de skandinaviske James Bond-bladene. I tillegg gikk James Bond som avisstripe i Storbritannia mellom 1958 og midten av 80-tallet. Først basert på Ian Flemings bøker, så med egne historier. Og disse ble både trykt både en og to ganger i James Bond-bladene. Mellom 1968 og 1970 ble også det tegnet James Bond-historier i bladet Zig-Zag, som kom ut i Sør Amerika. Og mellom 1964 og 1967 dukket Bond opp i fire manga historier i Japan.
Når nå Dynamite har kapret James Bond, har de store planer for serien. De skal ha en James Bond-serie gående fast, og det er her Vargr var første historie. I tillegg har de en spin-off serie med Felix Leiter på trappene. De har også planlagt flere enkelthistorier utenom den faste serien, deriblant en adapsjon av Casino Royale, den første James Bond-romanen.
Denne serien er lisensiert fra Ian Fleming Publications, og er altså ikke basert på filmene, men bøkene. Warren Ellis har sagt i intervjuer at hans James Bond skal være tett opptil Ian Flemings Bond. Men det sier jo alle som skal lage noe med Bond. På samme måte som alle kvinnelige Bond-skuespillere sier de skal være en annerledes Bond-pike. Og som at alle U2-album siden 90-tallet skal være mer gitarbasert.
Who ARE you?
Men nok bakgrunn, hva skjer egentlig i VARGR? Historien begynner i Helsinki, der Bond jager en mann som har drept agent 008. Hele denne jaktsekvensen er på ti sider, og de syv første er helt uten ord. En veldig effektiv åpning, der vi først ser ansiktet til James Bond på side ni, der han sier «And I’m 007». Og så begynner historien. Så vi begynner med en klassisk filmåpning.
James Bond i VARGR
Tilbake i London må Bond ta over saken 008 jobbet med: En ny type dop med skumle bieffekter blir smuglet inn i Storbritannia. Ledetråder fører til Berlin, der CIA har en informant i saken: den serbiske vitenskapsmannen Slaven Kurjak, spesialist på bioniske proteser. Men ikke før lander Bond i Berlin blir han forsøkt myrdet. Samtidig som den følelsesløse Mr. Masters har blitt sendt for å drepe han.
Historien har kanskje mer til felles med filmene enn bøkene om verdens minst hemmelige agent. Det er også greit, tror jeg, for Flemings agent var ganske på felgen i de siste romanene. Historien mangler riktignok de eksotiske film-lokasjonene, der den blir avsluttet i Utvær i Sognesjøen (her blir jeg nok arrestert av Visit Norway), på et forlatt krigsskip.
Toten den Bastard!
Virkemiddelet med actionsekvenser uten tale er noe som blir brukt gjennom hele historien. Og det er en del av de. Og så liker de å vise hvordan Bonds kuler treffer sine mål med røntgenbilder av trefføyeblikket. Og så er det blod. Mye blod.
«Alle» vet jo hvem James Bond er, at sjefen er M, at Moneypenny er sekretæren til M, at han får våpen av Q, osv. Så de bruker ikke mye tid på etablere karakterene. Og det er heller ikke så mye utvikling. Og det kanskje greit i den første historien.
…we’re all shocked and surprised here, 007
I VARGR er James Bond mer Connery enn Craig, og er tydeligvis en superstjerne i spionverdenen. Og opererer etter et prinsipp om å skyte (masse) først, og spørre etterpå. Mener jeg leste en anmeldelse som skrev at dette var James Bond for de som var fan av TV-serien 24.
Men det som mangler i karakterutvikling, tas igjen i action. Paret med håndlangere som bytter på å prøve å ta livet av Bond, er passe psyko. Og det matcher sjefen. Og nevnte jeg mye blod?
Jeg var ikke alltid like begeistret for tegningene gjennom hele historien. Særlig ansiktene forandret seg gjerne litt mye i løpet av en historie. Men drivet er så godt at det kan tilgis.
Dette er mye bedre enn det jeg kan huske de forrige amerikanske historiene var. Og et veldig lovende førstekapittel i et nytt tegneserieunivers for Bond, James Bond.
