En gang for lenge siden lærte jeg at hvis man skal fremlegge et argument skriftlig, skal man først komme med argumenter både for og mot, før man konkluderer med henvisninger til teksten man skrev først. Det kommer jeg ikke til å gjøre når det er snakk om Futen, historien om Mikael Braut. Fut nummer seksten i en moderne eventyrverden, kokt sammen med tekst fra Øystein Runde og tegninger fra Knut André Solberg. For jeg konkluderer med en gang: dette er en fantastisk utgivelse!
Kvar ville vi vært uten velferdssamfunet?
Futen har tidligere hatt (i alle fall) én albumutgave, og har også vært på trykk i bladet M. Jeg har ikke lest albumet (men er nå på utkikk etter en brukt utgave) og husker ikke figuren fra M, så jeg åpnet boken med relativt fordomsfritt sinn (…eller helt fordomsfritt var det ikke, siden jeg synes bildet av Mikael Braut på det rosemalte omslaget ser skummelt ut som en av mine kollegaer…). Og det var ikke lenge før jeg var sugd inn i denne versjonen av eventyr-Norge.
Eg er futen! Eg er her for å forskrifteregulere båten din.
Mikael Braut jobber som fut i Christiania futekontor, og tror fullt og helt på jobben sin som innkrever for staten. Han har et forhold til en hulder, hans nærmeste kollega er kjempeørnen Johannes, fut nummer søtten, og sjefen hans på futekontoret er Nøkken. Historien er delt inn i enkelthistorier som først ikke ser ut til å ha noen sammenheng, før det hele begynner å snøre seg sammen, plott-messig. I løpet av de tre første kapitlene rekker vi å hilse på Dovregubben, kjempehoder fra Påskeøya, Pesta, Draugen, og Leviathan. Og det er bare begynnelsen.
Futen av Øystein Runde og Knut André Solberg
Det som først gjorde at Futen klatret raskt oppover mitt fjell av tegneseriefavoritter, var de fantastiske tegningene til Knut André Solberg. Alle tegningene er tegnet i det jeg vil kalle (som ikke vet bedre) blyanttegninger. Alt er i gråtoner, med unntak av noen fargede sider mellom kapitlene, og det er en veldig fin bruk av skraveringer for å få frem både action og følelser. Jeg liker særlig hvordan Huldra sitt indre liv kommer frem gjennom komposisjon og skyggebruk flere steder i boken.
Ruter fra Futen-historien Valhall, Texas. Futen skal kreve skatt av Odin, Tor, og Loke.
Historien av Runde er fantastisk fantasifull. En slags League of Extraordinary Gentlemen eller Anno Dracula møter Asbjørnsen og Mo og Snorre. Historien foregår i nåtid. Harald er konge, men alt som fantes i eventyrene er sant. Og muligens barne TV, for To gode naboer dukker opp som arbeidere for sjefen for Futekontoret. Men til tross for figurer og historie som mangler realistiske ben å stå på, mister Runde aldri tråden og klarer å snøre inn alt til en troverdig (muligens feil ord å bruke her…) historie. Men historien er ikke bare full av troll og fanter, den lar også hovedfigurene slåss med indre demoner underveis. Selv Futen, som i begynnelsen kun er ute etter å tjene Futekontoret, endrer seg og vokser mellom de to permene.
Sammen gjør fantastiske tegninger og en fantasifull historie dette til en av de beste utgivelsene jeg har lest på en stund, og i alle fall årets favoritt hos meg.
