Endelig har Mannen som skjøt Lucky Luke (L’Homme qui tua Lucky Luke) kommet ut på norsk. Tegneseriealbumet ble utgitt på fransk 1. april 2016, og var en del av feiringen av 70-årsjubileet til Lucky Luke. Albumet er skrevet og tegnet av Matthieu Bonhomme, som et spesialalbum. Den vanlige serien tegnes fortsatt av Achdé. Som forøvrig kom med et nytt album i november i 2016, med tittelen La Terre promise (Det lovede land).
Tidsmessig befinner historien seg mellom Daisy Town (1983, norsk album nummer 43) og Langfinger (1983, norsk album nummer 45). I løpet av historien får vi vite hvorfor Lucky Luke kuttet ut sin vante sigarett. Etter Daisy Town ble sigaretten byttet ut med et halmstrå.
Ha ha! Jeg har drept en legende!
Historien begynner dramatisk nok. Første side av historien viser oss Lucky Luke liggende med fjeset ned i søla, mens noen roper i bakgrunnen at de har skutt han. Og så hopper vi tilbake noen dager. Til da Lucky Luke rir inn i et regntungt (og tobakkstomt) Froggy Town. Han kommer raskt på kant med Bone-brødrene som tydeligvis er loven i byen. Og går med på å etterforske et ran på diligencen, etter bønn fra borgerrådet i byen. Som skal være utført av en mystisk indianer. Men er det så enkelt? Og hvor mye makt har Bone-brødrene?
Lucky Luke får selskap av Doc Wednesday, sterkt inspirert av Doc Holliday. Og i løpet av historien kommer også Laura Legs, fra Storfyrsten (1973, norsk album 8), til byen for å gifte seg.
Den skjorta di er heslig! Gult er for feiginger!
I følge Wikipedia er Le terre promise historie nummer 117 om Lucky Luke. Og han er som sagt blitt 70 år. Og vi kan vel si at ikke alt som har kommet ut de siste tiårene av album har vært like bra. Så da er det veldig gøy at dette albumet er så godt. Det er ganske annerledes i form enn et typisk Lucky Luke-album. Mye mer realistisk, men ikke «realistisk-realistisk». Nok til at skurkene får en ikke-humoristisk grunn til å oppføre seg slik de gjør. Og nok til å skape litt spenning i historien, slik at man ikke er helt sikker på utfallet.
Mannen som skjøt Lucky Luke er ikke perfekt, og grunnhistorien er forsåvidt ikke så veldig original. Elementer av den er brukt i andre Lucky Luke-historier. Men jeg synes det viser at det fortsatt er liv laget for den 70-årige cowboyen. Det er noen referanser til andre historier, både innenfor Lucky Luke-universet og andre western-historier. Men på langt nær så mange man kunne frykte i et jubileums-album.
Og det gir meg lyst til å blåse støv av de gamle albumene. Og når en tegneserie gir meg lyst til å lese mer, regner jeg det som en god tegneserie.
Nei… for du er en stakkars, ensom cowboy…
Albumet har blitt belønnet med prisen for beste album under Prix Saint-Michel i 2016, samt publikumsprisen under tegneseriefestivalen i Angouleme.
Etter suksessen til dette albumet i hjemlandet, har det også kommet et spesialalbum om Jolly Jumper: Jolly Jumper ne répond plus. Venter ikke i like åndeløs spenning på det.