Det er alltid kjipt når serier legger inn årene, og denne gang er det Egmot sin bokserie Serieskatter. For de som ikke har kjøpt denne serien (og det er visst langt flere av dere, enn av oss som har), så er det snakk om bøker med opptrykk av gamle, norske tegneserieutgivelser fra 50- og 60-tallet. Hvert blad har også hatt artikler med bakgrunnsstoff om opptrykkene. Nyheten fulgte med følgebrevet til den sjette og siste boken, som fokuserte på Illustrerte klassikere.
Serieskatter 1 – 6
Personlig klarte jeg aldri helt å engasjere meg i serien, selv om jeg abonnerte. Det er vel bare bok 2, om tidlige DC-utgivelser, jeg har lest fra perm til perm. Mulig det var utvalget som ikke fenget. For det meste har det vært serier jeg ikke har noe forhold til, siden dette var før jeg dukket ned i en tegneseriebunke for første gang.
Serieskatter 1 – 6 (innhold)
I følgebrevet skriver Egmont at de kommer med en storsatsing på Asterix i løpet av våren 2017. De kan «kan garantere at det blir noe du som tegneserieentusiast vil sette pris på». Så et nytt, dyrt opptrykk. Er det ikke det vi tegneserieentusiaster er så glad i?
Kollektivet nummer 1-2017
Men det er ikke bare hos Egmont de kutter. Kollektivet kutter ned til seks utgaver (+ sommerutgave og julehefte) fra i år. Som jo er trist. Og med Agent X9 friskt i tankene, var min første tanke kutt før full stopp. Men Torbjørn Lien tegner i forordet at grunnen er at han faktisk ønsker litt fritid, og det jo forståelig. Det er det jo mye bedre å roe ned litt, enn å tryne i tusjflaska.
Bladet har også endret format, og fått «sommeralbum-format». Som får en samler til å grynte, siden man ikke lenger kan ha alle Kollektivet-bladene i samme esketype. Men med mere plass, blir det flere tegneserier i hvert nummer. Så svinger og rundkjøringer, som de sier i utlandet.
