I høst har British Museum hatt en liten utstilling med tre Manga-tegnere fra hver sin generasjon, og eksempler fra deres arbeider. Artistene som ble utstilt var Chiba Tetsuya (født 1939), Hoshino Yukinobu (født 1954), og Nakamura Hikaru (født 1984). Utstillingen hadde sin siste dag 15. november, men jeg rakk så vidt å stikke snuten innenfor før de stengte utstillingen.
British Museum har samlet manga i 60 år, og kunstformen har en viktig plass dere japanske gallerier (eller Mitsubishi Corporation Japanese Galleries for å gi det dets fulle navn). Men det er først de siste årene de har begynt å samle på det som regnes som moderne manga, og de planlegger en større utstilling om manga og dets opprinnelse. Denne utstillingen var ikke stor, og befant seg i rom 3, et lite utstillingsrom med hyppige utstillingsbytter.
Tetsuya var representert med sin golf-manga Ashita tenki ni naare/Stay Fine fra 1990, der hovedpersonen Mukai Taiyō møter Jack Nicklaus på en golfbane i Skottland. Tetsuya har også skapt flere andre manga-serier med sportstema. For et utrent manga-øye som mitt er dette klassisk manga, med det jeg skjønner som typisk bildebruk med overdrevent tegnede reaksjoner. Men igjen, jeg har bladd i svært lite manga.
To sider fra Stay Fine. Heldigvis var sidene utstyrt med numrering, slik at du slapp å lese deg vill.
Yukinobu er særlig kjent for den kriminalbekjempende antropologen Professor Munakata, og han har også tegnet en egen historie der Munakata løser et mysterium på British Museum, etter en utstilling han hadde der i 2009. I denne utstillingen var han representer med noen få sider fra Rainman fra 2015, av det mer stemningsfulle slaget.
Hikaru fikk vise frem et kapittel fra Seinto oniisan/Saint Oniisan, en historie som handler om Jesus og Buddha og at de to deler en leilighet i Tokyo. Kapittelet het The lovable rascal in the red suit, og handler om Jesus sin reaksjon på at julenissen er mer populær enn han i jula, og han bestemmer seg for å skrifte om sin sjalusi i en katolsk kirke. Dette er en komedie, og ut fra dette kapittelet var det mer snakkende hoder enn action. Hvis jeg skulle lest en av de utstilte historiene, måtte det blitt denne, for dette virket veldig morsomt.
Panel fra Saint Oniisan
Jeg kunne svært lite om manga da jeg gikk inn, og ikke så mye mer da jeg gikk ut, til det var dette en for liten utstilling. Men jeg nappet med meg Professor Munakata’s British Museum Adventure fra museumsbutikken og skal gi den en sjanse. Mitt siste forsøk på å lese manga var vel da Dragonball og Mesterdetektiven Conan kom på norsk i 2004, så det er på tide å prøve igjen.
