Superman: Earth One er første blad ut i Egmont sin serie med Earth One-historier. Earth One er en reboot-serie fra DC som begynte i 2010. I serien kaster de all gammel kontinuitet til side, og lar sine mest berømte helter bli til på nytt i en moderne og mer «realistisk» verden. Og førstehelt ut er gode, gamle Supermann.
Superman: Earth One
DC har foreløpig utgitt tre Supermann-album. To (med et tredje planlagt) album med Batman. To med Teen Titans. Og ett med Wonder Woman. Det er også planlagt historien med The Flash og Aquaman senere i år. Egmont utgir Wonder Woman 15. mai (i god tid før Wonder Woman-filmen har premiere 16. juni), og det første Batman-bladet 10. juli.
Må innrømme at jeg selv ikke har helt oversikt over tidslinjene hverken hos DC eller Marvel om dagen, men hvis du vil fordype deg litt, kan du få en oversikt over tidslinjene på alltimelines.com.
Som tegneseriejunkie er det få ting som gleder meg mer enn å finne en tegneserie jeg ikke visste skulle komme, i hyllene til til min lokale bladgauker. Og Superman: Earth One er et eksempel på dette. Så bladet hadde mange plusser i margen allered før jeg begynte å lese det.
I Superman: Earth One møter vi Clark Kent som prøver å finne ut hva han vil med livet. Han flytter fra Smallville til Metropolis, der han prøver seg i flere yrker. Men selv med flere lukrative tilbud i lomma, vil han helst blir journalist i den slitne avisen Daily Planet. Han banker en og annen raner, men det er først når Jorden blir invadert av en gruppe utenomjordiske, ledet av Tyrell, at han må velge om han vil bli Supermann.
Historien og temaene ligger nært filmen Man of Steel, der Supermann blir tvunget frem av en invasjonsstyrke som er på jakt etter han. Men har egentlig ingen tilknytning annet enn et par like ideer.
Men apropos Man of Steel, så synes jeg Superman: Year One har noen av de samme problemene filmen hadde. Den har mange bra ideer, men klarer ikke å få selve figuren Supermann i havn. Han begynner som en litt vel humørsyk tenåring. Og når han blir Supermann, er han ikke Supermann nok.
Motstanderen Tyrell er relativt fort glemt. Og jeg må innrømme at jeg ikke likte at de endret hvorfor planeten Krypton gikk under. Jeg synes historien kunne klart seg uten hevn-elementet. Men det bygges opp til at en annen stor, stygg skal komme på et senere tidspunkt.
Og så ble jeg ikke helt solgt av tegningene til Davis. Det er en del driv i actionsekvensene, men jeg synes ikke han får til personentegningene godt nok.
Men til tross for at jeg har enkelte reservasjoner, er det veldig gøy å lese Supermann igjen. Og det er spennende å begynne helt på nytt med en så ikonisk figur, og det blir spennende å se hvordan dette utvikler seg.
Reklame for Earth One-utgivelser fra Egmont
Som nevnt er jeg litt ute av de forskjellige tidslinjene, så jeg setter pris på en mulighet til å komme inn på et spor. Som denne utgaven gir meg. Og veldig spennende med superhelter tilbake i bladhyllene. Håper denne selger godt, slik at det blir mer.
