Stikkord: Asterix

Italia rundt på tvers

Italia rundt på tvers, eller Astérix et la Transitalique, er det 37. albumet om Asterix. Som de to foregående, er dette skrevet av Jean-Yves Ferri og tegnet av Didier Conrad, etter at de overtok stafettbautaen fra Albert Uderzo.

Asterix - Italia rundt på tvers

Asterix – Italia rundt på tvers

For å bevise for det romerske senatet at de romerske veiene ikke er i en så dårlig stand som alle skal ha det til, panikkarrangerer den romerske senatoren Bifidus et stridsvognløp gjennom hele landet. Løpet skal være åpent for alle folkeslag i den hittill kjente verden. Når Cæsar får høre dette, krever han selvfølgelig at en romer skal vinne. Men to gallere med en nyinnkjøpt racervogn har andre planer for utfallet.

Historien tar form som en klassisk «Asterix på tur»-historie, der våre gallere treffer på andre nasjonaliteter, i en karikert utgave. Jeg vil si at albumet er en blanding av Gallia rundt (naturligvis) fra 1963 og I keiserens klær (1966), ispedd en god dose Verdens sprøeste bilrace.

Jeg synes at Ferri og Conrad forvalter Asterix-arven godt, innenfor de rammene de må jobbe. Og de viser at man fortsatt kan komme opp med nye idéer i et noe begrenset univers. Historien er enkel å følge og den fortelles effektivt, kanskje litt for effektivt til tider der vi raser gjennom Italia. Og så er kanskje ikke bi-figurene alltid særlig mer enn karikaturer. Men jeg likte albumet alt i alt, god historie og gode tegninger. Og jeg ser som alltid frem til neste.

Det jeg kanskje ikke alltid er like begeistret for i de senere albumene, og som også er en greie i Lucky Luke, er trangen til å dytte inn kjente personer på forskjellige steder i historien. Rett og slett for de du kan se at de skal forestille noen, siden tegnestilen er annerledes enn de andre figurene, men jeg aner gjerne ikke hvem det skal forestille. Som får meg til å tenke at jeg går glipp av et poeng. Jeg kan skjønne Alain Proust som vognrytter, Silvio Berlusconi som en slesk fiskesausprodusent og Luciano Pavarotti som syngende startsignal, men Bud Spencer og Robert Benigni som reportere?

Albumet er for lengst borte fra bladhyllene, der det var merket som julehefte (makan…), men er fortsatt mulig å bestille på serie.no, tronsmo.no, eller outland.no. Andre butikker er også tilgjengelig.

Asterix og hans tapre gallere – Asterix – samlede verk, album 1

Asterix og hans tapre gallere er det første Asterix-albumet, og er naturlig nok album og bok nummer 1 i Asterix samlede verk. Dette er en ny serie fra Egmont i 2017, og er ikke det samme som serien med samme navn som kom ut mellom 2001 og 2004 (med en siste bok i 2007).

Asterix - samlede verk, album 1: Asterix og hans tapre gallere

Asterix – samlede verk, album 1: Asterix og hans tapre gallere

Det ser ut som Asterix og hans tapre gallere kommer i to utgaver. Jeg plukket opp softcover-utgaven fra Narvesen. Denne er litt høyere enn Tempo-bøkene til Egmont, eller i samme stil. Men serien kommer også i harcover, som det er reklame for inne i albumet. Abonnerer du, får du første bok til 99,- (bokhandlerprisen er 219,-), og så to og to bøker til 379,-. Dette kan etter hvert gjøres på univers.no.

Sammen med selve historien, kommer albumet med 18 sider tilleggsstoff. Dette er noe alle albumene skal inneholde. Til forskjell fra forrige serie som bare inneholdt fire sider med tilleggsstoff til det første albumet. De oversatte artiklene tar for seg hvordan serien ble til, om historien, og om Asterix. Det er også manus-sider, skisser, og hvordan serien så ut i Pilote.

*Latin for heia meg!

Sammenlignet med den første boken i den forrige serien, er det gjort noen oppgraderinger. Det er fortsatt Else Michelet  sin oversettelse som blir brukt, men nå er ikke teksten lenger håndtekstet. I tillegg er fargene endret noe, og er i mange tilfeller klarere. Og noen romerske telt har byttet farge.

Det er ikke så mye å si om selve historien, den er jo godt nok kjent som den er. Det er første historie, så det er mange av de kjente Asterix-elementene som ikke er helt på plass ennå. Hovedpersonene er Asterix og Miraculix, men Obelix er med, om enn noe mer i bakgrunnen. Og Trubadurix får faktisk både lov til å spille opp til dans, og være med i festmåltidet som avslutter historien. Og så er tegningene «skarpere» enn i de påfølgende historiene.

Ett villsvin til her, takk!

19. oktober kommer et nytt Asterix-album, skrevet av Jean-Yves Ferri og tegnet av Didier Conrad. Dette heter Astérix et la Transitalique, som oversetter til noe sånt som Asterix gjennom Italia. Dette er deres tredje album etter at de tok over etter Albert Uderzo, og skal vise at Italia er med enn bare Roma. Så frem til det kommer, kan man nyte de gamle klassikerne. Hvis man ikke har en bunke gamle album liggende, eller en av de forrige seriene i hylla. Og så er det alltid lov å håpe at serien finner veien til noen lesere som ikke har noe forhold til Asterix fra før.

Reklame for Astérix et la Transitalique

Reklame for Astérix et la Transitalique