Superman: Earth One

Publisert 14. april 2017 i Nye norske utgivelser

Superman: Earth One er første blad ut i Egmont sin serie med Earth One-historier. Earth One er en reboot-serie fra DC som begynte i 2010. I serien kaster de all gammel kontinuitet til side, og lar sine mest berømte helter bli til på nytt i en moderne og mer «realistisk» verden. Og førstehelt ut er gode, gamle Supermann.

Superman: Earth One

Superman: Earth One

DC har foreløpig utgitt tre Supermann-album. To (med et tredje planlagt) album med Batman. To med Teen Titans. Og ett med Wonder Woman. Det er også planlagt historien med The Flash og Aquaman senere i år. Egmont utgir Wonder Woman 15. mai (i god tid før Wonder Woman-filmen har premiere 16. juni), og det første Batman-bladet 10. juli.

Må innrømme at jeg selv ikke har helt oversikt over tidslinjene hverken hos DC eller Marvel om dagen, men hvis du vil fordype deg litt, kan du få en oversikt over tidslinjene på alltimelines.com.

Som tegneseriejunkie er det få ting som gleder meg mer enn å finne en tegneserie jeg ikke visste skulle komme, i hyllene til til min lokale bladgauker. Og Superman: Earth One er et eksempel på dette. Så bladet hadde mange plusser i margen allered før jeg begynte å lese det.

I Superman: Earth One møter vi Clark Kent som prøver å finne ut hva han vil med livet. Han flytter fra Smallville til Metropolis, der han prøver seg i flere yrker. Men selv med flere lukrative tilbud i lomma, vil han helst blir journalist i den slitne avisen Daily Planet. Han banker en og annen raner, men det er først når Jorden blir invadert av en gruppe utenomjordiske, ledet av Tyrell, at han må velge om han vil bli Supermann.

Historien og temaene ligger nært filmen Man of Steel, der Supermann blir tvunget frem av en invasjonsstyrke som er på jakt etter han. Men har egentlig ingen tilknytning annet enn et par like ideer.

Men apropos Man of Steel, så synes jeg Superman: Year One har noen av de samme problemene filmen hadde. Den har mange bra ideer, men klarer ikke å få selve figuren Supermann i havn. Han begynner som en litt vel humørsyk tenåring. Og når han blir Supermann, er han ikke Supermann nok.

Motstanderen Tyrell er relativt fort glemt. Og jeg må innrømme at jeg ikke likte at de endret hvorfor planeten Krypton gikk under. Jeg synes historien kunne klart seg uten hevn-elementet. Men det bygges opp til at en annen stor, stygg skal komme på et senere tidspunkt.

Og så ble jeg ikke helt solgt av tegningene til Davis. Det er en del driv i actionsekvensene, men jeg synes ikke han får til personentegningene godt nok.

Men til tross for at jeg har enkelte reservasjoner, er det veldig gøy å lese Supermann igjen. Og det er spennende å begynne helt på nytt med en så ikonisk figur, og det blir spennende å se hvordan dette utvikler seg.

Reklame for Earth One-utgivelser fra Egmont

Reklame for Earth One-utgivelser fra Egmont

Som nevnt er jeg litt ute av de forskjellige tidslinjene, så jeg setter pris på en mulighet til å komme inn på et spor. Som denne utgaven gir meg. Og veldig spennende med superhelter tilbake i bladhyllene. Håper denne selger godt, slik at det blir mer.

Asterix og hans tapre gallere – Asterix – samlede verk, album 1

Publisert 13. april 2017 i Nye norske utgivelser

Asterix og hans tapre gallere er det første Asterix-albumet, og er naturlig nok album og bok nummer 1 i Asterix samlede verk. Dette er en ny serie fra Egmont i 2017, og er ikke det samme som serien med samme navn som kom ut mellom 2001 og 2004 (med en siste bok i 2007).

Asterix - samlede verk, album 1: Asterix og hans tapre gallere

Asterix – samlede verk, album 1: Asterix og hans tapre gallere

Det ser ut som Asterix og hans tapre gallere kommer i to utgaver. Jeg plukket opp softcover-utgaven fra Narvesen. Denne er litt høyere enn Tempo-bøkene til Egmont, eller i samme stil. Men serien kommer også i harcover, som det er reklame for inne i albumet. Abonnerer du, får du første bok til 99,- (bokhandlerprisen er 219,-), og så to og to bøker til 379,-. Dette kan etter hvert gjøres på univers.no.

Sammen med selve historien, kommer albumet med 18 sider tilleggsstoff. Dette er noe alle albumene skal inneholde. Til forskjell fra forrige serie som bare inneholdt fire sider med tilleggsstoff til det første albumet. De oversatte artiklene tar for seg hvordan serien ble til, om historien, og om Asterix. Det er også manus-sider, skisser, og hvordan serien så ut i Pilote.

*Latin for heia meg!

Sammenlignet med den første boken i den forrige serien, er det gjort noen oppgraderinger. Det er fortsatt Else Michelet  sin oversettelse som blir brukt, men nå er ikke teksten lenger håndtekstet. I tillegg er fargene endret noe, og er i mange tilfeller klarere. Og noen romerske telt har byttet farge.

Det er ikke så mye å si om selve historien, den er jo godt nok kjent som den er. Det er første historie, så det er mange av de kjente Asterix-elementene som ikke er helt på plass ennå. Hovedpersonene er Asterix og Miraculix, men Obelix er med, om enn noe mer i bakgrunnen. Og Trubadurix får faktisk både lov til å spille opp til dans, og være med i festmåltidet som avslutter historien. Og så er tegningene «skarpere» enn i de påfølgende historiene.

Ett villsvin til her, takk!

19. oktober kommer et nytt Asterix-album, skrevet av Jean-Yves Ferri og tegnet av Didier Conrad. Dette heter Astérix et la Transitalique, som oversetter til noe sånt som Asterix gjennom Italia. Dette er deres tredje album etter at de tok over etter Albert Uderzo, og skal vise at Italia er med enn bare Roma. Så frem til det kommer, kan man nyte de gamle klassikerne. Hvis man ikke har en bunke gamle album liggende, eller en av de forrige seriene i hylla. Og så er det alltid lov å håpe at serien finner veien til noen lesere som ikke har noe forhold til Asterix fra før.

Reklame for Astérix et la Transitalique

Reklame for Astérix et la Transitalique

Star Wars VIII – Prinsesse Leia

Publisert 13. mars 2017 i Nye norske utgivelser

I den åttende utgaven av Egmont sin Star Wars-serie, samles alle bladene i miniserien om Prinsesse Leia. Tilsammen fem nummer. Vi får også med en historie fra Star Wars Annual # 1. Fra før har alle bladene vært fra de to titlene Star Wars og Darth Vader.

Star Wars VIII - Prinsesse Leia

Star Wars VIII – Prinsesse Leia

Rent tidslinjemessig foregår disse historiene før historiene i de to andre seriene. Men de ble opprinnelig utgitt rett etter at Marvel hadde begynt å publisere Darth Vader-serien.

De to første utgavene i serien, som inneholder Star Wars 1-6 og Darth Vader 1-6, har historier som går inn i hverandre. Som gjorde lesingen litt klønete siden de ikke kom  ut samtidig. Men det har ikke vært et problem i de senere utgavene. I den femte boken kombineres f.eks. nummer fra Star Wars og Darth Vader for å få en komplett historie.

Noen unntak har det selvfølgelig vært. I dette bladet får vi endelig vite hvem Eneb Ray er, som var den store avsløringen i Star Wars VI – Opprør i rommet. Han er hovedpersonen i den siste historien i bladet, Spionen, hentet fra Star Wars Annual # 1.

Men for de som vil vite når ting foregår, så får dere her er en tidslinje med historiene som har kommet ut så langt i Norge:

  1. Star Wars # 15: From the Journals of Ben Kenobi -> Star Wars VI – Opprør i rommet
  2. Star Wars # 20: From the Journals of Ben Kenobi -> Star Wars VI – Opprør i rommet
  3. Star Wars IV – Et nytt håp
  4. Prinsesse Leia, Part I -> Star Wars VIII – Prinsesse Leia
  5. Prinsesse Leia, Part II -> Star Wars VIII – Prinsesse Leia
  6. Prinsesse Leia, Part III ->Star Wars VIII – Prinsesse Leia
  7. Prinsesse Leia, Part IV -> Star Wars VIII – Prinsesse Leia
  8. Prinsesse Leia, Part V -> Star Wars VIII – Prinsesse Leia
  9. Star Wars # 1: Skywalker Strikes -> Star Wars I – Skywalker slår til
  10. Star Wars # 2: Skywalker Strikes, Part II -> Star Wars I – Skywalker slår til
  11. Star Wars # 3: Skywalker Strikes, Part III -> Star Wars I – Skywalker slår til
  12. Darth Vader # 1: Vader -> Star Wars II – Darth Vader
  13. Star Wars # 4: Skywalker Strikes, Part IV -> Star Wars I – Skywalker slår til
  14. Darth Vader # 2: Vader, Part II -> Star Wars II – Darth Vader
  15. Darth Vader # 3: Vader, Part III -> Star Wars II – Darth Vader
  16. Darth Vader # 4: Vader, Part IV -> Star Wars II – Darth Vader
  17. Star Wars # 5: Skywalker Strikes, Part V -> Star Wars I – Skywalker slår til
  18. Darth Vader # 5: Vader, Part V -> Star Wars II – Darth Vader
  19. Star Wars # 6: Skywalker Strikes, Part VI -> Star Wars I – Skywalker slår til
  20. Darth Vader # 6: Vader, Part VI -> Star Wars II – Darth Vader
  21. Star Wars # 7: From the Journals of Old Ben Kenobi. «The Last of His Breed» -> Star Wars III – Skywalker slår til: Del 2
  22. Star Wars # 8: Showdown on the Smuggler’s Moon, Part I -> Star Wars III – Skywalker slår til: Del 2
  23. Star Wars # 9: Showdown on the Smuggler’s Moon, Part II -> Star Wars III – Skywalker slår til: Del 2
  24. Star Wars # 10: Showdown on the Smuggler’s Moon, Part III -> Star Wars III – Skywalker slår til: Del 2
  25. Star Wars # 11: Showdown on the Smuggler’s Moon, Part IV -> Star Wars III – Skywalker slår til: Del 2
  26. Star Wars # 12: Showdown on the Smuggler’s Moon, Part V -> Star Wars III – Skywalker slår til: Del 2
  27. Darth Vader # 7: Shadows ans Secrets, Part I -> Star Wars IV – Dart Vader: Del 2
  28. Darth Vader # 8: Shadows ans Secrets, Part II -> Star Wars IV – Dart Vader: Del 2
  29. Darth Vader # 9: Shadows ans Secrets, Part III -> Star Wars IV – Dart Vader: Del 2
  30. Darth Vader # 10: Shadows ans Secrets, Part IV -> Star Wars IV – Dart Vader: Del 2
  31. Darth Vader # 11: Shadows ans Secrets, Part V -> Star Wars IV – Dart Vader: Del 2
  32. Darth Vader # 12: Shadows ans Secrets, Part VI -> Star Wars IV – Dart Vader: Del 2
  33. Star Wars Annual # 1 -> Star Wars VIII – Prinsesse Leia
  34. Darth Vader Annual # 1 -> Star Wars VII – Krigen i dypet
  35. Vader Down, Part I -> Star Wars V: Oppgjørets time
  36. Dart Vader # 13: Vader Down, Part II -> Star Wars V – Oppgjørets time
  37. Star Wars # 13: Vader Down, Part III -> Star Wars V – Oppgjørets time
  38. Dart Vader # 14: Vader Down, Part IV -> Star Wars V – Oppgjørets time
  39. Star Wars # 14: Vader Down, Part V -> Star Wars V – Oppgjørets time
  40. Dart Vader # 15: Vader Down, Part VI -> Star Wars V – Oppgjørets time
  41. Star Wars # 16: Rebel Jail, Part I -> Star Wars VI – Opprør i rommet
  42. Star Wars # 17: Rebel Jail, Part II -> Star Wars VI – Opprør i rommet
  43. Star Wars # 18: Rebel Jail, Part III -> Star Wars VI – Opprør i rommet
  44. Star Wars # 19: Rebel Jail, Part IV -> Star Wars VI – Opprør i rommet
  45. Darth Vader # 16: The Shu-Torun War, Part I – Star Wars VII – Krigen i dypet
  46. Darth Vader # 17: The Shu-Torun War, Part II – Star Wars VII – Krigen i dypet
  47. Darth Vader # 18: The Shu-Torun War, Part III – Star Wars VII – Krigen i dypet
  48. Darth Vader # 19: The Shu-Torun War, Part IV – Star Wars VII – Krigen i dypet

Darth Vader-serien ble avsluttet etter 25 nummer, så det er en bok igjen der. Men han kommer visstnok tilbake i en serie der handlingen er lagt etter film 3. Star Wars fortsetter og har kommet med to historier etter Rebel Jail. I tillegg har det kommet miniserier om Doctor Aphra (introdusert i Darth Vader), Lando Calrissian, Han Solo, og Poe Dameron. Samt en serie med navn Shattered Empire. Håper selvfølgelig at disse også kommer på norsk.

Ut med det, flygutt.

Prinsesse Leia begynner handlingen i det våre helter fra Et nytt håp får medaljene sine etter å sprengt Dødsstjernen på slutten av filmen. Leia har nå verken et senat å være senator i, eller en planet å være prinsesse over. Hun vil hjelpe til i opprørskampen, men siden Imperiet har satt en kjempedusør på henne, vil general Dodonna at hun holder seg se på opprørsbasen og sørger. Samtidig jakter Imperiet på andre fra Alderaan, for å straffe de for det Leia har gjort. Sammen med piloten Evaan, også fra Alderaan, bestemmer hun seg for å trosse generalen, og samle de gjenværende alderaanerne før Imperiet får tak i de.

Historien prøver å fortelle hvordan Leia gikk fra «isprinsesse» til en samlende figur for restene av Alderaan og opprørerne. Den inneholder også en slesk fyrste, en leder som er litt vel glad i rene raselinjer, og søskensvik. Så alt du forventer av en stjerneopera.

Og et gledelig gjensyn med Nien Nunb, Lando Calrissian sin co-pilot i Millennium Falcon fra Jediridderen vender tilbake. Som viser at han vet ett og annet om å fly romskip og man lurer Imperiet.

Gøy, gøy.

Jeg var naiv.

Historien om Eneb Ray som avslutter bladet passer ikke så godt sammen med Leia-miniserien. Det er ikke nødvendigvis en dårlig historie, men den demper litt godfølelsen. Litt for alvorlig og mørk i forhold til resten av bladet.

De syv foregående bøkene har alle blitt avsluttet med reklame for når neste bok kommer ut. Det gjør ikke denne. Som jeg håper ikke betyr at dette var siste nummer. For, som en gammel Star Wars-nerd, jeg synes disse utgave er veldig gøyale å lese.

James Bond – Eidolon

Publisert 12. mars 2017 i Utenlandske utgivelser

I Eidolon, James Bonds andre historie i Dynamite nye serie om agenten, må 007 bekjempe fiendtlige krefter på britisk jord. Lik VARGR, den første historien i serien, er også denne skrevet av Warren Ellis og tegnet av Jason Masters.

James Bond - Eidolon

James Bond – Eidolon

Eidolon begynner, som sin forgjenger, med en liten forhistorie. Og denne gangen er det ikke Bond, men hovedskurken mr. Hawkwood som blir presentert. Som knekker nakken på en som har sviktet han, slik at halsen sprekker. Så all rødfargen ble ikke brukt opp i forrige historie, bare nesten.

Why are you here, Felix?

Mens sjefen for MI-5 kjemper hardt for regelen om at MI-6 agenter ikke skal få bære våpen i Storbritannia, er Bond i Los Angeles for å hente ut Cadence Birdwhistle. Birdwhistle er en MI-6-agent som jobber undercover i det tyrkiske konsulatet. I Los Angeles får han hjelp av Felix Leiter, sin gamle venn i CIA. Takket være proteser utviklet av Slaven Kurjak fra VARGR, er han nå tilbake i CIA som fullverdig agent.

I bokuniverset til Fleming, som denne serien er basert på, mister Leiter en hånd og et bein etter å ha blitt sluppet ned i en haitank i Å leve og la dø (1954). (En bok som het Voodoo-prestens gjenganger da den først kom på norsk i 1957). Han kom senere tilbake som en detektiv i Pinkerton Detektivbyrå i Diamanter varer evig (1956) med en krok og et kunstig ben. Men ble tatt tilbake av CIA i senere romaner. I denne historien er han med bare noen sider. Men han dukker jo snart opp i sin egen serie.

Men Birdwhistle er ikke så enkel å få ut, og før de kommer tilbake til MI-6 sitt hovedkvarter i London, har de blitt angrepet av både tyrkiske MIT-agenter og amerikanske CIA-agenter i USA. Og av noen de tror er SAS eller MI-5 etter at de lander i Storbritannia. Trygt på plass kan Birdwhistle avsløre at pengeoverføringene hun har funnet som er mistenkelige, alle har vært merket med Eidolon.

Eidolon is another word for ghost. Or spectre.

Dessverre er ikke denne historien like bra som VARGR. Utgangspunktet er forsåvidt interresant nok, med en hemmelig styrke på britisk jord. Men det er veldig lite som overrasker med serien, og man ser avsløringene i god tid før de skjer.

I tillegg er ikke actionsekvensene like flytende som i den første historien. De tekstløse sekvensene som fungerte fint i VARGR, blir for stiliserte her. Og er til tider preget av svake tegninger.

Men veldig tøft av Miss Moneypenny får vist at hun kan annet enn tekstbehandling. Det er ikke bare i trekk hun minner om Naomie Harris fra de nyeste Bond-filmene.

Hawkwood fungerer ikke helt for meg som skurk. Han er for flat.

Men igjen, historien bedre enn det som har vært før.

Neste historie, Black Box, har både ny forfatter og ny tegner. Og har Bond igjen ute i verden, denne gang i Tokyo.

Og den blir kjøpt den også.

James Bond – VARGR

Publisert 12. mars 2017 i Utenlandske utgivelser

Etter å vært borte fra tegneserierutene i nesten 20 år, kom James Bond tilbake med historien VARGR i 2015. Vargr foregikk over seks nummer i Dynamites nye James Bond-serie, og kom som samleutgave i 2016. VARGR (og oppfølgeren Eidolon) er skrevet av Warren Ellis og tegnet av Jason Masters.

James Bond - Vargr

James Bond – VARGR

Forrige tegnesierieutgiver som lisensierte James Bond fra Ian Fleming Publications, var Dark Horse Comics. Mellom 1992 og 1995 utgave de seks historier. Eclipse Comics hadde rettighetene før det, og utga kun en originalhistorie i 1989. De ga også ut tegneserieversjonen av Licence to Kill. Marvel ga ut to filmadapsjoner på begynnelsen av 80-tallet. Og sammen med en versjon av Dr. No fra 1962 og en uferdig utgave av GoldenEye i 1996, er dette alt som har blitt produsert av James Bond-seriehefter i USA.

I Skandinavia derimot, var James Bond å finne i mang en rute på 80-tallet og begynnelsen av 90-tallet. Tilsammen ble det lagd 46 historier som kom på trykk i de skandinaviske James Bond-bladene. I tillegg gikk James Bond som avisstripe i Storbritannia mellom 1958 og midten av 80-tallet. Først basert på Ian Flemings bøker, så med egne historier. Og disse ble både trykt både en og to ganger i James Bond-bladene. Mellom 1968 og 1970 ble også det tegnet James Bond-historier i bladet Zig-Zag, som kom ut i Sør Amerika. Og mellom 1964 og 1967 dukket Bond opp i fire manga historier i Japan.

Når nå Dynamite har kapret James Bond, har de store planer for serien. De skal ha en James Bond-serie gående fast, og det er her Vargr var første historie. I tillegg har de en spin-off serie med Felix Leiter på trappene. De har også planlagt flere enkelthistorier utenom den faste serien, deriblant en adapsjon av Casino Royale, den første James Bond-romanen.

Denne serien er lisensiert fra Ian Fleming Publications, og er altså ikke basert på filmene, men bøkene. Warren Ellis har sagt i intervjuer at hans James Bond skal være tett opptil Ian Flemings Bond. Men det sier jo alle som skal lage noe med Bond. På samme måte som alle kvinnelige Bond-skuespillere sier de skal være en annerledes Bond-pike. Og som at alle U2-album siden 90-tallet skal være mer gitarbasert.

Who ARE you?

Men nok bakgrunn, hva skjer egentlig i VARGR? Historien begynner i Helsinki, der Bond jager en mann som har drept agent 008. Hele denne jaktsekvensen er på ti sider, og de syv første er helt uten ord. En veldig effektiv åpning, der vi først ser ansiktet til James Bond på side ni, der han sier «And I’m 007». Og så begynner historien. Så vi begynner med en klassisk filmåpning.

James Bond i Vargr

James Bond i VARGR

Tilbake i London må Bond ta over saken 008 jobbet med: En ny type dop med skumle bieffekter blir smuglet inn i Storbritannia. Ledetråder fører til Berlin, der CIA har en informant i saken: den serbiske vitenskapsmannen Slaven Kurjak, spesialist på bioniske proteser. Men ikke før lander Bond i Berlin blir han forsøkt myrdet. Samtidig som den følelsesløse Mr. Masters har blitt sendt for å drepe han.

Historien har kanskje mer til felles med filmene enn bøkene om verdens minst hemmelige agent. Det er også greit, tror jeg, for Flemings agent var ganske på felgen i de siste romanene. Historien mangler riktignok de eksotiske film-lokasjonene, der den blir avsluttet i Utvær i Sognesjøen (her blir jeg nok arrestert av Visit Norway), på et forlatt krigsskip.

Toten den Bastard!

Virkemiddelet med actionsekvenser uten tale er noe som blir brukt gjennom hele historien. Og det er en del av de. Og så liker de å vise hvordan Bonds kuler treffer sine mål med røntgenbilder av trefføyeblikket. Og så er det blod. Mye blod.

«Alle» vet jo hvem James Bond er, at sjefen er M, at Moneypenny er sekretæren til M, at han får våpen av Q, osv. Så de bruker ikke mye tid på etablere karakterene. Og det er heller ikke så mye utvikling. Og det kanskje greit i den første historien.

…we’re all shocked and surprised here, 007

I VARGR er James Bond mer Connery enn Craig, og er tydeligvis en superstjerne i spionverdenen. Og opererer etter et prinsipp om å skyte (masse) først, og spørre etterpå. Mener jeg leste en anmeldelse som skrev at dette var James Bond for de som var fan av TV-serien 24.

Men det som mangler i karakterutvikling, tas igjen i action. Paret med håndlangere som bytter på å prøve å ta livet av Bond, er passe psyko. Og det matcher sjefen. Og nevnte jeg mye blod?

Jeg var ikke alltid like begeistret for tegningene gjennom hele historien. Særlig ansiktene forandret seg gjerne litt mye i løpet av en historie. Men drivet er så godt at det kan tilgis.

Dette er mye bedre enn det jeg kan huske de forrige amerikanske historiene var. Og et veldig lovende førstekapittel i et nytt tegneserieunivers for Bond, James Bond.

Mannen som skjøt Lucky Luke

Publisert 26. februar 2017 i Nye norske utgivelser

Endelig har Mannen som skjøt Lucky Luke (L’Homme qui tua Lucky Luke) kommet ut på norsk. Tegneseriealbumet ble utgitt på fransk 1. april 2016, og var en del av feiringen av 70-årsjubileet til Lucky Luke. Albumet er skrevet og tegnet av Matthieu Bonhomme, som et spesialalbum. Den vanlige serien tegnes fortsatt av Achdé. Som forøvrig kom med et nytt album i november i 2016, med tittelen La Terre promise (Det lovede land).

Mannen som skjøt Lucky Luke

Mannen som skjøt Lucky Luke

Tidsmessig befinner historien seg mellom Daisy Town (1983, norsk album nummer 43) og Langfinger (1983, norsk album nummer 45). I løpet av historien får vi vite hvorfor Lucky Luke kuttet ut sin vante sigarett. Etter Daisy Town ble sigaretten byttet ut med et halmstrå.

Ha ha! Jeg har drept en legende!

Historien begynner dramatisk nok. Første side av historien viser oss Lucky Luke liggende med fjeset ned i søla, mens noen roper i bakgrunnen at de har skutt han. Og så hopper vi tilbake noen dager. Til da Lucky Luke rir inn i et regntungt (og tobakkstomt) Froggy Town. Han kommer raskt på kant med Bone-brødrene som tydeligvis er loven i byen. Og går med på å etterforske et ran på diligencen, etter bønn fra borgerrådet i byen. Som skal være utført av en mystisk indianer. Men er det så enkelt? Og hvor mye makt har Bone-brødrene?

Lucky Luke ligger skutt på side en av Mannen som skjøt Lucky Luke

Lucky Luke ligger skutt på side en av Mannen som skjøt Lucky Luke

Lucky Luke får selskap av Doc Wednesday, sterkt inspirert av Doc Holliday. Og i løpet av historien kommer også Laura Legs, fra Storfyrsten (1973, norsk album 8), til byen for å gifte seg.

Lucky Luke og Doc Wednesday møter Laura Legs på vei til Froggy City

Lucky Luke og Doc Wednesday møter Laura Legs på vei til Froggy City

Den skjorta di er heslig! Gult er for feiginger!

I følge Wikipedia er Le terre promise historie nummer 117 om Lucky Luke. Og han er som sagt blitt 70 år. Og vi kan vel si at ikke alt som har kommet ut de siste tiårene av album har vært like bra. Så da er det veldig gøy at dette albumet er så godt. Det er ganske annerledes i form enn et typisk Lucky Luke-album. Mye mer realistisk, men ikke «realistisk-realistisk». Nok til at skurkene får en ikke-humoristisk grunn til å oppføre seg slik de gjør. Og nok til å skape litt spenning i historien, slik at man ikke er helt sikker på utfallet.

Mannen som skjøt Lucky Luke er ikke perfekt, og grunnhistorien er forsåvidt ikke så veldig original. Elementer av den er brukt i andre Lucky Luke-historier. Men jeg synes det viser at det fortsatt er liv laget for den 70-årige cowboyen. Det er noen referanser til andre historier, både innenfor Lucky Luke-universet og andre western-historier. Men på langt nær så mange man kunne frykte i et jubileums-album.

Og det gir meg lyst til å blåse støv av de gamle albumene. Og når en tegneserie gir meg lyst til å lese mer, regner jeg det som en god tegneserie.

Nei… for du er en stakkars, ensom cowboy…

Albumet har blitt belønnet med prisen for beste album under Prix Saint-Michel i 2016, samt publikumsprisen under tegneseriefestivalen i Angouleme.

Etter suksessen til dette albumet i hjemlandet, har det også kommet et spesialalbum om Jolly Jumper: Jolly Jumper ne répond plus. Venter ikke i like åndeløs spenning på det.

Morris from Bevere

På kirkegården i Froggy City finner vi graven til Morris fra Bevere. Morris sitt virkelige navn var Maurice de Bevere. Graven i bakgrunnen med teksten «Here lies Charly Hutter (navnet synes bedre på en annen tegning). Four slugs from a 44. No less. No more.» er en referanse til en grav som vises i filmen Tombstone (1993).

Lake Of Fire

Publisert 24. februar 2017 i Utenlandske utgivelser

På baksiden av Lake Of Fire er historien kategorisert som historisk sci-fi. Og det er den så absolutt. Godt festet i virkelige hendelser. Og med romskip fylt med skumle vesner. Den får til alt som filmen Cowboys & Aliens fra 2011 ikke fikk til. Dette er Knights & Aliens.

Lake Of Fire

Lake Of Fire

Året er 1220, og Albigenserkorstoget er godt i gang. Dette var et korstog som pave Innocens III hadde satt i gang, for å fjerne katarene i Languedoc i Sør-Frankrike. Her skulle alle være gode katolikker.

Lake Of Fire er skrevet av Nathan Fairbairn (som også har tekstet og fargelagt) og tegnet av Matt Smith. Fairbairn har tegnet og tusjet for flere serier både for DC, Marvel, Image, og andre. Så vidt jeg kan se er dette hans første serie der han har vært forfatter. Smith har gjort mye illustrasjonsjobbing for barnebøker og blader. I tillegg har han lagd serien Barbarian Lord. I tillegg spilte han i Doctor Who mellom 2010 og 2015 (hva mener du, feil Matt Smith?).

Boken åpner med et romskip krasjer i Pyreneene. Og en stakkars gjeter får et ublidt møte med passasjerene som titter ut.

Vi kutter raskt videre til langt mer idylliske scener, der vi møter tre av hovedpersonene: Sir Theobald av Champagne, en ung ridder på jakt etter eventyr. Lord Hugh av Blois, hans like unge følesvenn. Og Michel, deres tjener. De er på vei til Castelnaudary, for å støtte Lord Montfort i beleiringen av byen. Men grev Henry av Bar, som tjenere Theobalds mor, er også der. Og han vil ha med guttene hjem. Så Lord Montfort sender de heller de heller ut på et tilsynelatende ufarlig oppdrag nær landsbyen Montaillou. Mest for å få de unna. Der skal de etterforske ryktene om ugudeligheter. Som leder for ekspedisjonen får de en noe forfyllet, gammel kriger ved navn Baron Mondragon. I følget får de også med en gruppe hissige dominikaner-munker, ledet av bror Arnaud.

I saw it! The lake of fire!

Det er vel ikke veldig overraskende at de snart står til knærne i uhyrer. Som de til slutt må bekjempe i ildsjøen der de kommer fra.

Underveis treffer de på den unge katanerkvinnen Bernadette. Som munkene vil drepe for kjetteri. Men som våre unge helter vil redde.

I tillegg til kampen mot uhyrene, blir det også flere kamper innad i gruppen. Skal man kjempe eller flykte? Hvem skal lede an? Skal tro trumfe alt? Og hvem sin tro?

Historien er på 140 sider, og det blir dyttet mye handling inn på disse. Historien bygger seg gradvis opp, frem til den klaustrofobiske slutten. Og det er generelt veldig godt driv gjennom hele historien. Og jeg synes Smith får til slåss-scenene veldig godt.

I will remain

De personene vi ender opp med å heie på, har alle en mer eller mindre utviklet modning i løpet av historien. Men de to fiendene, Arnaud og uhyrene, er bare onde historien igjennom. Arnaud blindet av tro og egen rettskaffenhet gjennom hele historien. Og uhyrene er bare ute etter kjøtt. Det er ikke de som bygde skipet de kom i, for å si det sånn.

Jeg er enig med Kieron Gillen som er sitert på baksiden, som sier at Lake Of Fire er den beste actionfilmen som kom på papir i 2016. Og det skulle ikke forundre meg om den ble filmatisert.

Så absolutt en anbefaling, hvis du er ute etter en historisk sci-fi-tegneserie som inneholder både korsfarere, romvesner, og fanatiske munker. Og hvem er ikke ute etter det?

One Week In The Library

Publisert 23. februar 2017 i Utenlandske utgivelser

Etter å ha lest One Week In The Library, søkte jeg etter anmeldelser av den. Og de aller fleste jeg fant hadde en eller annen variant av at dette var en «annerledes» tegneserie. Og det kan jeg være enig i. Men hvor annerledes, og annerledes bra eller annerledes dårlig?

One Week In The Library

One Week In The Library

One Week In The Library er skrevet av W. Maxwell Prince, tegnet av John Amor, og tusjet av Kathryn Layno. Det er nye navn for meg. Prince og Amor har tidligere lagd Judas: The Last Days sammen, en serie jeg nå bestemt må skaffe meg. Både basert på denne serien, men også på beskrivelsen av den.

Historien i One Week In The Library følger Bibliotekaren i en uke av hans liv. Han bor og jobber alene i Biblioteket. Ikke et hvilket som helt bibliotek, men Biblioteket med stor B (…eller Library med stor L). Et sted alle verdens bøker og historier bor. Et sted han ikke kommer ut av.

I pray I have the time to read them all…

Boken er delt opp syv kapitler, ett kapittel for hver dag i en uke. Og hvert kapittel handler på en eller annen måte om hvordan ord, setninger, og historier blir levende. I det første kapitlet dukker Bibliotekaren ned i en bok og historie for å snakke med en far som har gravd ut sine egne øyne, siden det er for mange bøker og ord i verden. Og han orker ikke lese mer. I kapittel to flommer Biblioteket over av alle bøkene som har hav i seg, og Freddy Flotsom blir liggende igjen. En gutt lagd av tre, som vil være en virkelig gutt.

En rød tråd i historiene er historietolkning og hvordan historier kan presenters. Tegneserien inneholder også en liten novelle og et kapittel bruker inografikk for å fortelle om Biblioteket selv. Og gjemt i rutene er referanser til store og små verk. Du har tekoppen og lysestaken fra Skjønnheten og udyret som titter frem fra en hylle. Little Nemo in Slumberland flyr forbi. Moby Dick svømmer i oversvømmelsen av Biblioteket. Millenium Falcon flyr unna et hylleras. Og sikkert mange jeg ikke kjenner til. I tillegg til figurene som blir en del av historiene. Jeg satt igjen med en Sandman-vibb etter noen av kapitlene, med blanding av fantasi og virkelighet.

Historien blir veldig meta etterhvert, og jeg kan skjønne at noen ikke vil like den. Men for meg var den akkurat innenfor. Særlig det to siste dagene setter spørsmålstegn ved Bibliotekaren og historien i seg selv.

Jeg synes One Week In The Library er en god tegneserie og en god historie. Og streken til Amor er akkurat nok realistisk og humoristisk til å dekke både de realistiske delene av historien, og de som er ren fantasi.

Men stakkars Wilbur, ikke helt den slutten vi har sett før på hans historie.

Bobla nr. 153

Publisert 21. februar 2017 i Blogg

Siste nummer av Bobla, utgitt av Norsk Tegneserieforum, befant seg i en postkasse nær meg for noen dager siden. Sammen med årets medlemskort i Norsk Tegneserieforum.

Bobla nr. 153 (2017)

Bobla nr. 153 (2017)

Dette nummeret har mest fokus på bidragene til Stribefebers tegneseriekonkurranse fra i fjor, med temaet migrasjon. De trykker også historien Vinterreise av Julia Nikitina, en ruissisk serietegner som aldri før har vært publisert på norsk.

Av artikler finner vi rapporter fra både Stribefeber og OCX. Den spanske tegneren Carlos Giménez, som herjet i Serie Spesial på 80-tallet, er presentert både med en artikkel og et intervju. Gjesteredaktør Kristian Hellesund har også skrevet en artikkel om tegneserier som sakprosa.

Den beste måten å få dette nummeret på, er selvfølgelig å være medlem av Norsk Tegneserieforum. Vil du ikke det, kan det bestilles på nettsidene deres, eller kjøpes på f.eks. Outland.

Slutt for Serieskatter og færre utgaver av Kollektivet

Publisert 20. februar 2017 i Blogg

Det er alltid kjipt når serier legger inn årene, og denne gang er det Egmot sin bokserie Serieskatter. For de som ikke har kjøpt denne serien (og det er visst langt flere av dere, enn av oss som har), så er det snakk om bøker med opptrykk av gamle, norske tegneserieutgivelser fra 50- og 60-tallet. Hvert blad har også hatt artikler med bakgrunnsstoff om opptrykkene. Nyheten fulgte med følgebrevet til den sjette og siste boken, som fokuserte på Illustrerte klassikere.

Serieskatter 1 - 6

Serieskatter 1 – 6

Personlig klarte jeg aldri helt å engasjere meg i serien, selv om jeg abonnerte. Det er vel bare bok 2, om tidlige DC-utgivelser, jeg har lest fra perm til perm. Mulig det var utvalget som ikke fenget. For det meste har det vært serier jeg ikke har noe forhold til, siden dette var før jeg dukket ned i en tegneseriebunke for første gang.

Serieskatter 1 - 6 (innhold)

Serieskatter 1 – 6 (innhold)

I følgebrevet skriver Egmont at de kommer med en storsatsing på Asterix i løpet av våren 2017. De kan «kan garantere at det blir noe du som tegneserieentusiast vil sette pris på». Så et nytt, dyrt opptrykk. Er det ikke det vi tegneserieentusiaster er så glad i?

Kollektivet nummer 1-2017

Kollektivet nummer 1-2017

Men det er ikke bare hos Egmont de kutter. Kollektivet kutter ned til seks utgaver (+ sommerutgave og julehefte) fra i år. Som jo er trist. Og med Agent X9 friskt i tankene, var min første tanke kutt før full stopp. Men Torbjørn Lien tegner i forordet at grunnen er at han faktisk ønsker litt fritid, og det jo forståelig. Det er det jo mye bedre å roe ned litt, enn å tryne i tusjflaska.

Bladet har også endret format, og fått «sommeralbum-format». Som får en samler til å grynte, siden man ikke lenger kan ha alle Kollektivet-bladene i samme esketype. Men med mere plass, blir det flere tegneserier i hvert nummer. Så svinger og rundkjøringer, som de sier i utlandet.