Minions – Vill panikk!

Minions er de små gule håndlangerne som jobber for den animerte superskurken Gru. De dukket første gang opp i 2010 i filmen Grusomme meg, og har vært overalt siden. Og nå også mellom to albumpermer.

Grusomme meg var den første filmen Illumiantion Entertainment produserte, ved hjelp av det franske effekt- og animasjonsfirmaet Mac Guff (som de senere kjøpte animasjonsdelen til). Selskapet ble startet av Chris Meledandri etter at han sluttet som sjef for 20th Century Fox Animation, der han bl.a. jobbet med Istid-filmene. Grusomme meg ble veldig godt mottatt, og endte opp som den 7. mest innbringende filmen i USA i 2010. Som gjorde det lett å lage en oppfølger, der minions fikk en enda større rolle. Grusomme meg 2 kom i 2013, og spilte inn enda mer dollar. Og i 2015 fikk minions sin egen film, kalt, eh, Minions. Som nå er den nest mest innbringende animasjonsfilmen gjennom tidene, kun slått av Frost. Og i 2017 kommer Grusomme meg 3.

Minions - Vill panikk!

Minions – Vill panikk!

Vill panikk! er det andre Minions-albumet. Det første, Banana!, kom på norsk i 2015. Begge albumene ble opprinnelig utgitt på franske Dupuis, og begge er tegnet av belgieren Renaud Collin. Mens det første var skrevet av Didier Ah-Koon, er dette skrevet av Stéphane Lapuss’. Og i tråd med filmene, er ikke dette en dialogtung serie. I hele albumet er det 12 replikker (jeg telte…), ellers består dialogen av lyder og bilder. Collins jobber med en blanding av håndtegning og digitale verktøy, og albumet har samme stil som filmene, men med en snert av blyant. Og det ser egentlig litt stilig ut. En ren kopi av hvordan filmen ser, tror jeg ikke ville fungert like godt.

Det er ikke så mye å si om handlingen, eller mangel på den. Dette er en samling ensidere, der en eller flere minions gjerne gjør noe dumt som ender opp med å gjøre vondt. Og aller best er det hvis noen andre får vondt. Empatien er lav blant de gule. Det minner meg litt om gamle Rosa Panteren-serier, selv om jeg her kan blande med tegnefilmene. Uansett humret jeg av noen, hevet et øyenbryn over andre, og bladde skuffet forbi enkelte sider. Men jeg er vel neppe egentlig i målgruppen her.

Albumet har en klassisk, norsk album-størrelse. I enkelte bokhandlere har jeg snublet over (eller i alle fall sett i en hylle) de engelskspråkelige versjonene av albumene, utgitt på Titan, som er mindre i formatet. Og siden dialogen er minimal, er det vel neppe noen stor grunn til å måtte ha disse på norsk. Aller helst skulle sikkert albumet vært pushet i lekebutikker.

Albumene kom opprinnelig sammen med filmen Minions, og det er godt mulig Dupuis ikke kommer med flere album.

Faktaboks